Bergit Sønstebø Svendseid og Anders Nøkling, begge fra NRK, om hvordan de har arbeidet med prosjektet. I tillegg demonstrerer Henrik Bøe siste nytt fra webskrapingsfronten. Møtet ledes av Ketil Moland Olsen fra Media City Bergen.
Den store folkevandringen var et banebrytende samarbeid mellom små og mellomstore mediehus over hele landet, om samarbeid om nyskaping og kvalitetsheving av redaksjonelt innhold.
NRK, Landslaget for lokalaviser (LLA) og vi ved Senter for undersøkende journalistikk har sammen med 99 lokalaviser samarbeidet om et stort journalistisk prosjekt om flyttemønster.
Digitale verktøy har stått helt sentralt i arbeidet med journalistikken. Data om flyttemønstre ble delt gjennom verktøyet PowerBI, som finnes Officepakken de fleste har.
Gjennom en digital workshop med alle partnerne i prosjektet for å utvikle ideer og kople alle grundigere på researchen. Resultatet ble en liste med 200 ideer til saker, utarbeidet i fellesskap. Denne ble senere delt med lokalavisene og resten av NRK gjennom folkevandringsportalen. Workshopen var også viktig for å gi flere kjennskap til detaljene i researchen og skape eierskap til den blant alle som skulle ta den videre.
En referansegruppe av redaktører fra ulike lokalaviser gav innspill på både innholdet i researchen og utformingen av portalen underveis. Opplegg rundt daglige verkstedrom og kompetanselunsjer ble også utviklet av SUJO i denne perioden.
En Facebook-gruppe ble et viktig informasjonsverktøy for prosjektet, og etter hvert også en god kanal for deling av saker, spørsmål og innspill. Gruppen hadde rundt 220 medlemmer. En rekke lokalaviser brukte den aktivt, og poster fra administratorer i NRK og LLA hadde god rekkevidde. Opptak av fellesmøter og kompetanselunsjer ble også lagt ut i gruppen, for de som ikke kunne delta «live».
Å dele denne mengden research med så mange var nybrottsarbeid. Prosjektet måtte finne en løsning som gjorde det mulig å dele både større datasett og tekstbasert research som alle parter i prosjektet kunne få tilgang til.
Dataene måtte kunne deles ned på kommunenivå slik at hver lokalavis kunne finne tall for flyttemønster fra og til sitt område. Svar fra alle landets kommuner på de to Questback-undersøkelsene måtte også inn i portalen.
Totalt hadde vi 11 datasett som skulle deles.
Tallene ble visualisert gjennom et kart over flyttestrømmene. Siden inneholdt også en tabell over flyttetallene, som også var inndelt på kjønn, og et søylediagram med kommunene flest flyttet fra eller til fra den aktuelle kommunen.
Etter at researchen var delt med lokalavisene og i NRK, stod SUJO klare for å gi veiledning til avisene gjennom daglige verkstedrom på Teams. Verkstedrommene fungerte som et faglig fellesskap for journalistikk.
SUJOs reportasjeledere sørget for framdrift og for faglig påfyll. De gav tips om kilder, innsyn, systematikk, intervjuteknikk, historiefortelling og viste vei gjennom researchen. Reportasjelederne var også tilgjengelige for avisene utenom verkstedrommene, og tok selv kontakt med aviser i sin gruppe jevning.
“Vi fikk utveksle erfaringer med andre redaksjoner, vi lærte av dem, og vi håper de lærte av oss. Det var kort og godt en skikkelig opptur”. Redaktør Nils Kåre Nesvold i Fjell-Ljom til Medier24.
SUJOs erfaringer er at det er når publiseringsperioden begynner, at journalistene og redaktørene trenger mer støtte og rådføring. For dette prosjektet etablerte vi verkstedsrom i hele publiseringsperioden. Dette kan gjerne vare lengre enn man først tror.
På dette tidspunktet hadde mange redaksjoner publisert saker, fått nye tips og oppdaget nye sammenhenger. For eksempel fikk flere aviser historier om fraflyttede som aldri ville tilbake til hjemkommunen på grunn av utstrakt mobbing og trakassering som ikke ble tatt tak i på skolen.
Andre fikk høre historier fra arbeidsinnvandrere som syntes det var vanskelig å komme i kontakt med etablerte nordmenn.
Noen redaksjoner var også kommet til et punkt hvor de skulle konfrontere kommuneledere og politikere.
Små redaksjoner sitter ofte igjen med store saksfelt og litt vanskelig tilgjengelig stoff i hendene.
SUJOs erfaring er at det er da det er viktig å være utholdende for at journalistikken på sikt skal få konsekvenser. Konkrete hjelp, faglig forum og ny motivasjon i verkstedsrommene er viktig for å komme videre med den journalistiske dekningen.
Omfanget av deltakende redaksjoner og hensynet til redaksjonell frihet gjorde at det ikke ble gjort forsøk på å lage en felles, overordnet publiseringsplan.
NRK lagde en publiseringsplan for planlagte saker, og delte tema for saker med planlagte publiseringstidspunkt for disse på fellesmøter med lokalavisene. Noen av avisene meldte tilbake at de planla egen publisering i samme tematiske rekkefølge. Alle redaksjoner i prosjektet ble oppfordret til å merke sakene med en felles tekst.
Samtidig forteller journalister lokalt om at “folkevandringa” har vært et tema i lokalmiljøet flere steder. I en Questback-undersøkelse blant avisene svarer 38,9% at saker har ført til politiske reaksjoner og debatt, og 36,1% sier saker har ført til leserinnlegg.
Prosjektet har også i noen tilfeller blitt sitert i andre medier, og har blitt dekket i bransjemediene.
