I november i 2022 publiserte Dagens Næringsliv den omfattende gravespesialen Hvem eier Norge?
Gjennom en rekke dokumentarer, nyhetsartikler og kommentarer belyste de hvordan det er mulig å eie eiendom anonymt i Norge. De belyste også konsekvenser av et slikt hemmelig eierskap.
DN-teamet tok utgangspunkt i alle eiere av eiendom i Norge.
Noen millioner elimineringer senere, via diverse Python-scripts og ulike registre, var de nede i et antall som kunne sjekkes manuelt.
Så startet jobben med å finne alt vedkommende eiere eide, samt et fornuftig verdiestimat.
Jonas Blich Bakken fra Dagens Næringsliv forteller hvordan de jobbet med denne datajournalistiske spesialen.
Opptak fra Datajournalistikknettverket ved Media City Bergen.
DN har laget et søkbart kart der alle kan få innsyn eiendommer i Norge som eies fra skatteparadiser. Kartet inneholder informasjon om hvor eiendommen er, hvilket selskap som er den endelige eieren, og hvilket skatteparadis eierskapet ender i. Ingen har tidligere hatt en slik oversikt over hvor mye av Norge som eies fra skatteparadiser.
For å kartlegge eiendommene og eierskapet har DN koblet data fra to enorme databaser: Det norske eiendomsregisteret og det norske aksjonærregisteret. Samtlige eiendommer i Norge er sjekket. Denne kartleggingen resulterte i en oversikt over samtlige eiendommer i Norge som eies av utenlandske selskaper, også fra land som ikke er skatteparadiser.
Samtlige av de utenlandske selskaper er så sjekket manuelt i utenlandske selskapsregistre og internasjonale selskapsdatabaser for å spore hvor eierskapet til slutt ender. Mange av eiendommene eies i en kjede av selskaper, ofte i flere land. Slik informasjon om endestasjonen til eierskapet eksisterer ikke i Norge i dag. Bare den første utenlandske eieren er synlig i det norske aksjonærregisteret.
Alle eiendommer i Norge der eierskapets endestasjon er et skatteparadis, eller eierskapet er innom et skatteparadis der eierskapet er skjult for offentligheten, er med i kartet.
Det er særlig to forhold som definerer et skatteparadis: Mulighet for hemmelig eierskap og lav eller ingen skatt for utenlandske selskaper som etablerer seg der. Svært få land liker å bli stemplet som skatteparadis, så begrepet er omstridt. DN har tatt utgangspunkt i etablerte oversikter over skatteparadiser som benyttes av tunge internasjonale forskningsmiljøer.
Mange av eiendommene i oversikten eies av flere selskaper, ofte i ulike land. I arbeidet har DN satt en grense på 10 prosent. Med andre ord: Eier et skatteparadisselskap 10 prosent eller mer av en eiendom i Norge, er eiendommen og selskapet med i oversikten.
Det finnes ingen etablert grense internasjonalt for når reelt eierskap må rapporteres til myndigheter. I land som pålegger rapportering av reelt eierskap, operer noen med fem prosent, andre med ti prosent og noen med 25 prosent. DNs grense på ti prosent er inspirert av det amerikanske finanstilsynet SEC, som mener alle som eier ti prosent eller mer av et notert selskap i USA har så stor innflytelse i selskapet at det reelle eierskapet og alle transaksjoner i aksjen skal rapporteres.
DNs oversikt er et tidsbilde av situasjonen i dag. Den sier i utgangspunktet ingenting om hvorvidt eierskap fra skatteparadiser øker eller minker. Kartleggingen viser imidlertid at svært mange av eksemplene er eiendommer som er kjøpt de siste årene. At trenden med skatteparadiseierskap i Norge er økende, underbygges av en undersøkelse publisert av Statistisk Sentralbyrå tidligere i år. Den viste at utenlandske konsern som driver forretninger i Norge, og som har tilhørighet til et skatteparadis, nesten har doblet seg siden 2014.
