Sammen med Landslaget for lokalaviser (LLA) ble Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) invitert til Folketinget for å treffe danske kulturpolitikere og snakke om hvordan SUJO arbeider for å styrke den undersøkende journalistikken i lokalmedier og hvorfor dette er viktig for lokaldemokratiet.
I tillegg til SUJO og LLA deltok også Bruno Ingemann fra Gravercentret, det danske senter for undersøkende journalistikk, Michael Kjær, redaktør i SønderborgNyt og Steffen Glaas, adm.dir i Herlev Bladet.
Les hva SUJO sa fra talerstolen
Å bevare og styrke lokalaviser, regionaviser og mindre medier er vårt, Senter for undersøkende journalistikks, viktigste oppdrag.
Lokalavisene skal være kritiske, de skal avdekke og avsløre overgrep og skjulte bindinger i lokalsamfunn. De skal også opplyse publikum om viktige saker. Derfor er det viktig for demokratiet at lokalavisene kan utføre sitt samfunnsoppdrag.
I USA står nå store områder uten tilgang på lokal, redaktørstyrt presse. En tredjedel av amerikanske aviser er lagt ned de to siste tiårene, to av tre journalister har mistet jobben og pålitelig informasjon når ikke frem til innbyggerne, ifølge Northwestern University i Chicago. De siste tiårene har lokale medier også i andre land forsvunnet i stor fart, og nyhetsørkener ligger tilbake.
Norge har en stor flora av lokalaviser, vi har ca 200 lokalaviser i et land med 5,5 millioner innbyggere. Lokalavisene er viktige for norske byer og bygder og leserundersøkelser viser at lokalavisene er viktige for og nyter høy tillit i befolkningen.
Å bevare og styrke lokalaviser, regionaviser og mindre medier er Senter for undersøkende journalistikks viktigste oppdrag.
SUJO ble opprettet i 2018 som Nordens første senter for undersøkende journalistikk. I dag, 7 år etter, kjennes vårt oppdrag viktigere enn noen gang.
SUJO ble startet med støtte fra to stiftelser i 2018: Fritt Ord, som er en allmennyttig privat stiftelse og sparebankstiftelsen Agenda Vestlandet. Fra 2022 er Senter for undersøkende journalistikk støttet som et spleiselag mellom mediebransjen og Kulturdepartementet. De fem store mediekonsernene Amedia, NRK, Schibsted, TV 2 og Polaris bidrar med ca 50 prosent og Kulturdepartementet med ca 50 prosent av SUJOs finansiering. Til sammen får vi 6 millioner norske kroner i støtte, for fire år. Fra neste år, 2026, må vi søke ny støtte fra mediene.
SUJO er ikke et senter som er fullt ut finansiert av og avhengig av staten. Det ønsker vi heller ikke. Mediekonsernene tar et stort og felles ansvar for å styrke den undersøkende journalistikken i de minste mediene, i mange tilfeller uten at de selv får noe direkte igjen for det. Når TV 2 støtter SUJO, bidrar de ikke først og fremst med penger til sitt eget mediekonsern. De tar et felles ansvar for de lokale og små mediene.
Det er også viktig, mener vi, at vårt senter står trygt og nøytralt på utsiden av alle konsern og staten. Vi holder til i akademia, på Universitetet i Bergen, og ser oss som en bro, en matchmaker, mellom akademia og mediebransjen. SUJO har et kunnskaps- og forskningsbasert fundament, vi kan samarbeide med alle og vi bidrar til et klima der alle kan samarbeide med hverandre.
Mange av lokalavisene vi skal hjelpe er små. De har gjerne en redaktør og 4-5 ansatte. De har lite tid, lite penger og mindre kunnskap om og ressurser til teknologisk utvikling enn de større mediene. Argumentet deres er gjerne at de ikke har tid til å lage undersøkende journalistikk. Vårt argument er at de ikke har råd til å la være.
SUJO har vært opptatt av å gi helt konkret hjelp i den journalistiske hverdagen. Vi bidrar med ny kunnskap, vi lærer dem verktøy for å jobbe mer systematisk, utvikle repertoaret av metoder, arbeide bedre med etikk og formidling av journalistikken og med bedre ledelse. Vi gir også opplæring i datajournalistikk og samarbeider med ressurser på vårt universitet for å utvikle KI-verktøy som kan være hjelpere i journalistikken.
SUJO ser også et behov for å demokratisere begrepet undersøkende journalistikk. Oppfatninger og myter handler gjerne om at undersøkende journalistikk tar lang tid, krever mye ressurser og har høy risiko. Vi mener at undersøkende journalistikk også handler om å utvikle den daglige nyhetsjournalistikken – å gjøre den mer undersøkende. Målet er at også de mindre mediene skal avsløre korrupsjon i lokalsamfunn, misbruk av kommunale penger, uverdige forhold på skoler eller i barnevernet – og lage journalistikk som er viktig for innbyggerne i lokalsamfunn og få frem informasjon som er viktig for demokratiet.
I Norge har vi klart å skape et klima på tvers av mediekonsern, der vi samarbeider om det vi kan og konkurrerer om det vi må. At SUJO kom inn som en nøytral aktør har bidratt her, tror vi: Vi er ikke en konkurrent, vi er støttet av alle mediekonsern, men på utsiden av alle. Og vi har en armlengdes avstand til staten.
Det er selvfølgelig mer effektivt å hjelpe 120 lokalaviser samtidig enn bare en om gangen. Derfor er samarbeidsprosjekter viktig for SUJO.
Samarbeidsdesken, et samarbeid mellom SUJO, Landslaget for lokalaviser og NRK er helt nytt og unikt. Tre personer driver research og bygger egne, unike datasett for - og i tett dialog med - lokalavisene på tema som lokalavisene mener er viktige. I workshops blir dataene forklart og diskutert og SUJO kommer inn og hjelper lokalavisene med å utvikle tall og research til viktig journalistikk for deres lokalsamfunn. Et eksempel er flytningbølgen fra Ukrania. I fjor utgjorde ukrainere den største flyktninggruppen i Norge. 355 kommuner har til sammen bosatt i overkant av 75.000 ukrainske flyktninger fra krigen startet i 2022 til utgangen av 2024. Det betyr at for 355 kommuner var journalistikk på temaet relevant.
Ved å be om innsyn i nye data og sammenstille disse fikk vi helt ny kunnskap om denne gruppen: Vi fant blant annet at de ukrainske flyktningene la økt press på allerede pressede kommuner. At både helsesektoren, skoler og barnehager slet med å gi flyktningene gode tilbud. Vi fant at i 2024 var det en økning i enslige mindreårige som kom alene, og flere ble bosatt i kommuner uten erfaring med denne gruppen. Vi fant også at flere kommuner fikk nye elever i nedleggingstruede skoler og arbeidsressurser i helsevesenet.
Sammen er vi en god match: Sujo bidrar med kompetanse innen undersøkende metodikk, LLA med sitt fagmiljø for kontakt med avisene, NRK med fagmiljø for undersøkende- og datajournalistikk.
Lokalavisene får unike data, de får et faglig fellesskap med andre journalister og ny kunnskap til å lage relevant og kritisk journalistikk for sine lokalsamfunn. De ser at sakene blir godt lest og får konsekvenser. De ser at det lønner seg å satse på den undersøkende journalistikken.
Se hele møtet på Folketingets nett-TV her!
Erfaringsdeling
Etter møtet i Folketinget arrangerte SUJO og Gravercentret, Danmarks senter for undersøkende journalistikk, felles seminar hvor vi delte erfaringer og kompetanse på tvers av sentrene. Særlig viktig var erfaringer med verksteder i undersøkende journalistikk for små og mellomstore redaksjoner.
