Masterstudent fikk SKUP-prisen

Prisen regnes som den mest prestisjefylte journalisten for undersøkende journalistikk i Norge. Blant 49 innsendte bidrag, kåret juryen Bergens Tidende som det fremste.

Ved BT-bordet satt UiBs masterstudent i undersøkende journalistikk Bendik Reed Årvik.

- Helt sykt! Jeg hadde ikke sett dette komme, sa Årvik rett etter at han og teamet mottok prisen.

Vestlandets storavis vant prisen for "Når politiet dreper: Tre skudd i Ibsens gate". Journalistene Rune Christophersen, Philipp Julius Bock, Lasse Lambrechts, Per Lindberg, Anne E. Hovden og Bendik Reed Årvik står bak prosjektet, som ble ledet av Eystein Røssum.

Høye ambisjoner

Da UiB startet opp masterutdanning i gravejournalistikk i 2019, uttalte SUJO-leder Per Christian Magnus:

Her kunne man gå ut med et masterdiplom i den ene hånden og et Skup-diplom i den andre hånden.

Studentene skal som del av masterstudiet skrive en teoretisk del og gjennomføre et praktisk, undersøkende journalistisk prosjekt.

Den praktiske delen kan enten kjøres som et selvstendig prosjekt i samarbeid med en redaksjon, eller at man som student skriver rapporten etter å ha gått inn i en redaksjons arbeid med et graveprosjekt.

Som den første studenten ved UiBs masterprogram i undersøkende journalistikk har Årvik plukket med seg Skup-prisen. Nå venter masterdiplomet i andre enden.

Omfattende prosjekt

For å kunne knive om den prestisjefulle prisen må redaksjonene leverer en egen rapport som redegjør for arbeidet og metodebruk.

Basert på 13 kriterier velger juryen ut hvilke bidrag som regnes som de beste.

• Les mer: Skup-rapporten til Bergens Tidende (BT) for «Når politiet dreper: Tre skudd i Ibsens gate».

Juryens begrunnelse

Politiet utøver statens maktmonopol. Men politiets maktbruk er underlagt strenge regler. Bergens Tidendes dokumentasjon av hva som skjedde da politiet – under svært krevende og kaotiske omstendigheter – avfyrte dødelige skudd mot psykisk syke Morten Michelsen, er rystende og ubehagelig lesning. Når Årets Skup-prisvinner velger å gå så grundig til verks for å granske et enkelt dødsfall, tar de ikke bare samfunnsoppdraget på ytterste alvor. De forteller også en historie som handler om mer enn de tre skuddene som drepte 39-åringen. Michelsen var nettopp utskrevet fra psykiatrisk klinikk og følte seg overlatt til seg selv hjemme i leiligheten. Den dramatiske kvelden i Ibsens gate startet med et rop om hjelp da han ringte legevakten, og siden har BTs journalister rekonstruert hendelsene nærmest sekund for sekund. Dokumentaren der vi hører Mortens rop om hjelp og «eg gidder ikkje mer», er vond å høre på. Kanskje kunne skuddene i Ibsens gate også vært unngått om han fikk den hjelpen han trengte? Saken bekrefter også bildet av at det er politiet som må demme opp for nedbyggingen av psykiatritilbudet. Innsynsarbeidet er solid, taktisk og smart. Metodene er originale, kreative og inspirerende. Matpapir-trikset ble løsningen på det såkalte kontrollerte innsynet. Flygeblader på fire språk med QR-kode som sender tipsene rett inn til redaksjonen ble viktig for kildebredden. Jobbingen med å kalibrere lyd og tid er kompleks og meget imponerende. Og 3D-visualiseringen bidrar sterkt til å klargjøre detaljene i det større bildet. Redaksjonen har ikke bare gått gjennom drapet i Ibsens gate. Den har også gått gjennom de andre politidrapssakene i Norge etter 2010. Kartleggingen viser at i seks av de sju sakene var ikke politifolk holdt atskilt før avhør. Dette er i strid med instruksen om at de skal holdes atskilt etter at de har brukt skytevåpen og kan også være i strid med menneskerettighetene.  Praksisen er forskjellig fra politidistrikt til politidistrikt. Det samme er de iverksatte tiltakene. Riksadvokaten slår fast at praksisen med samtaler før avhør ikke er akseptabel og justisministeren vil ha nye rutiner etter politiskytinger. Politidirektoratet lager nå de første nasjonale retningslinjene for hvordan saker med politifolk involvert i skyteepisoder skal håndteres.

PS!

Skup-diplom gikk til vår erfaringsbaserte masterstudent Lajla Ellingsen og Adressa for graveprosjektet "Milliardæren". Her bidro også Margrete Konstad, Sissel Lynum, Espen Rasmussen og Rune Petter Ness.