Svakheten med bekjempelse er at det ikke bidrar stort til å drive fram samfunnet vi egentlig vil ha.
Oppstår det risiko og trusler - møtes dette rutinemessig med politikk, tiltak, lover og forskrifter for å bekjempe problemet. Risikouniverset eser ut gjennom en endeløs strøm av utvidelser. Grensene mellom ulike reguleringer blir uklare, som igjen åpner for krav om nye reguleringer. Ulike interesse-sfærer fyller på gjennom lobbyisme. Revisjoner og granskinger forsøker å måle effekter. Forskningsmiljøet rundt Tereza Østbø Kuldova kaller dette the anti-policy syndrome.
Hva om vi heller fokuserer på det samfunnet egentlig vil ha; det som styrker demokratiet nedenfra? Og i en tid med ressursknapphet: Kan teknologi og kunstig intelligens (KI) bidra?
Et velfungerende demokrati forutsetter en opplyst befolkning. Mange store endringer starter som lokalpolitikk: Arealplaner, oppvekst og utdanning, helse- og velferd. Folkevalgte bruker fritiden i kommunestyret, men strever med å ha tilstrekkelig tid til å sette seg inn i politiske saker.
Pressede lokalmedier strever med å gjøre journalistikk på viktige saker, og dekker i mindre grad ulike politiske møter på kommunehuset. Også Norge har såkalte nyhetsørkener - geografiske områder eller saksfelt der det ikke finnes uavhengige medier. Stemmer kommer ikke til orde, maktutøvelse blir ikke gransket, transparens reduseres.
Offentlige data og politiske dokumenter har et enormt potensial for å styrke innsikt og innsyn, men mye må på plass for at dette kan brukes på en ansvarlig måte.
Norge trenger forskningsdrevet kunnskap for å ta i bruk kunstig intelligens for å styrke demokratiet nedenfra.
Universitetet i Bergen, mediebransjen og offentlig forvaltning ønsker gjennom regjeringens KI-milliard å etablere Insight, et senter som skal forske på hva som styrker forbindelsene mellom innbyggere, medier og lokale myndigheter.
Det finnes mange fallgruver. Offentlige myndigheter er avhengige av presisjon og pålitelighet. Personvern må balanseres mot transparens. Dette er krevende i møte med dagens KI-modeller, som ofte har interne prosesser som er skjulte for brukerne. Slagside, skjevheter og hallusinasjoner er velkjent bivirkninger.
KI-modellene vi har i dag, er rett og slett ikke bygget for å møte de komplekse juridiske og etiske kravene som journalistikk og offentlig forvaltning stiller.
Vi trenger bedre forståelse av skjevheter, og hvordan den kan begrenses. Vi vil utvikle trygge løsninger og utvikle brukervennlige verktøy for innbyggere, journalister og offentlig ansatte. Verktøyene skal forklare KI-beslutninger på en tydelig og forståelig måte.
Insight har mange partnere som sikrer et felles testmiljø. KI-ideer kan testes ut både i redaksjoner, i offentlig sektor og i akademia.
Vi er i gang med KI-verktøyet Demokratibasen. Det kan oppsummerer innhold, trekke ut nøkkelord, navn og identifiserer nyhetsverdige saker i tilgjengelige offentlige dokumenter. Redaksjonene kommer tidligere inn i politiske beslutningsprosesser. Journalister får frigitt tid til å styrke den journalistiske dekningen.
Les mer: Utvikler nyskapende KI-verktøy for alle norske medier
Tidsånden preges av økt polarisering, villedende informasjon og målrettet påvirkning. Behovet for kritisk journalistikk er større enn noensinne, samtidig som mediehusene har økonomiske utfordringer, sviktende interesse hos unge og evner i mindre grad å sette dagsorden. Ordskiftet har i stor grad flyttet ut av redaktørstyrte medier. Alternative ekkokamre finnes i hopetall.
Kjernen i Insight-senteret er å styrke forbindelsene mellom innbyggere, politikere, medier og lokale myndigheter.
Gjennom bruk av kunstig intelligens kan rutinemessige administrative oppgaver automatiseres. Dette frigjør ressurser og gir ansatte i kommunal forvaltning mulighet til å fokusere på mer komplekse og strategiske utfordringer.
Hvis kvalitetsjournalistikken svekkes eller forsvinner, står selve demokratiet i fare. En sterk og uavhengig presse er ikke bare ønskelig - den er helt nødvendig for å bevare vårt demokratiske samfunn.
Norden har få nyhetsørkener, men vi kan ikke ta for gitt at dette vil vare. Nye arbeidsformer i redaktørstyrte mediene kan forhindre at områder faller ut av journalistisk søkelys. KI erstatter ikke journalister, men gir økt kapasitet. Journalister kan grave dypere i viktige saker eller avdekke saker som ellers hadde passert ubemerket. Mer lokaljournalistikk styrker vaktbikkje-rollen.
Styrket nærhet til befolkningen styrker ikke bare demokratiet – det bygger også fellesskap og identitet. Den norske modellen kan eksporteres til Europa.
Slikt trengs i krevende tider.
Innlegget ble opprinnelig publisert på Altinget.no den 7. mars 2025
