Skoleforfallet i Larvik hadde lenge gått under radaren, men så tok lokalavisa grep for å fortelle om det

Therese Eskelund i den lille redaksjonen til Østlands-Posten i Larvik og brukte SUJO som faglig sparringpartner for å få sving på sakene om det prekære forfallet ved de lokale skolene i kommunen.

Hvordan oppstod ideen?

Nyhetsredaktør Tonje Skjørtvedt snakket med den politiske journalisten vår i redaksjonen som mente vedlikehold av kommunale bygg var et tema vi burde se nærmere på.

Vi tok med ideen inn og diskuterte videre. Det skal sies at jeg ikke var veldig gira med det samme, og da vi hadde bedt om innsyn og fått alt tallmaterialet og vedlikeholdsrapporter, så forsto jeg ikke særlig mye.

Jeg skal være ærlig og si at det er utfordrende å finne balansen i det daglige arbeidet, både med å levere saker ved siden av prosjektet og sette av tid til dette.

Heldigvis fikk jeg los etter hvert, særlig etter å ha vært og intervjuet caset til saken.

‍Hvordan organiserte dere prosjektet?

Vi fulgte SUJO-modellen med oppstart, midt- og sluttmøte. Kristine Holmelid fra SUJO var også en viktig del av dette.

Tonje tok ansvar for å søke innsyn, ha oversikt og reportasje-lede, mens jeg tok alt det praktiske og journalistiske som kildekontakt, bilder og video.

Alt er strukturert i mapper, også dette etter SUJO-modellen. Der har begge tilgang, men Therese er den som fyller på med dokumentasjon.

Vi har 11.000 abonnenter, og den første saken ble lest av over 12.000 innloggede brukere, mens sak nummer to ble lest av nesten 11.000

Underveis har jeg hatt kontakt med Kristine, som har hjulpet til med å stake ut kursen videre, og Tonje og jeg har hatt møter underveis der vi har diskutert saken og der begge har kommet med innspill.

‍Hvordan valgte dere å løse saken?

Vi ville ha fokus på menneskene i saken for å vise konsekvensene av dårlig vedlikehold over mange år.

For å klare å presentere mange tall, og mange store tall, måtte dette sys sammen i en historiefortelling der leseren er med fra første linje.

Vi valgte å fokusere på elevene i sakene.

Kristine i SUJO kom på den gode ideen om videodagbok som eleven laget selv. Det er en idé vi har tatt med inn i senere saker.

Artiklene har mange bilder, rullefortelling og flere videoer.

I artikkelen brukte jeg historiefortellingsgrepet ved å hoppe fra fakta og tall til beskrivelser og menneskefokus.

Hvorfor gikk dere til SUJO for å få bistand og hva betydde dette?

Vi meldte oss på Amedias spydspissprogram, der vi er så heldige å bli tatt ut og få lære mer av SUJO om undersøkende journalistikk.

Og det er veldig gøy - og utfordrende!

Begge føler at vi lærer så utrolig mye nå, en del av det må modnes før det sitter, men vi synes dette er kjempegøy og utrolig inspirerende.

Vi finner stadig nye saker vi har lyst til å undersøke framover. Vi lærer både å lede og hvordan gjennomføre slike prosjekter fra start til slutt.

Hvilken respons fra leserne har dere fått?

Vi er helt blåst av banen av responsen!

Kvinneandelen er nærhalvparten og U40-lesingen på 10 prosent er vi strålende fornøyd med. Alle har lest sakene.

Artiklene har også skapt et voldsomt engasjement i kommentarfeltene. Flere uker etter publisering kommer det fremdeles kommentarer. 

Vi har 11.000 abonnenter, og den første saken ble lest av over 12.000 innloggede brukere, mens sak nummer to ble lest av nesten 11.000.

Vi ser det også inn mot politikken i kommunen - nesten alle partiene går nå inn for å styrke vedlikeholdet av skolene i sine budsjettforslag.

Hva er ditt beste tips for å få tid til undersøkende journalistikk i mindre redaksjoner som ØP?

Ledelsen må være med på det, ellers går det ikke. Og så må man faktisk bestemme seg.

Det er også helt avgjørende å finne den eller de journalistene som har lyst til dette.

Jeg skal være ærlig og si at det er utfordrende å finne balansen i det daglige arbeidet, både med å levere saker ved siden av prosjektet og sette av tid til dette.

For at vi skal få til å drive med undersøkende journalistikk, må vi levere saker ved siden av. Jeg ser at det også er en ferdighet som kan trenes opp.

Et viktig tips er at det tar mer tid enn man tror i sluttfasen.

Les sakene (abo.):

• ‍Her renner det vann inn fra taket på skolen: – Vi har ikke penger
• ‍Eføyen vokser inn vinduene og råte gjør veggene til jord: – Man går i sjokktilstand

DETTE ER SAKEN: Flere skoler i Larvik kommune har store vedlikeholdsbehov. Flere innbyggere mener skolene ikke oppfyller viktige krav til arbeidsmiljø og sikkerhet. Kommunens eiendomsavdelingen frykter vedlikeholdsetterslepet kan komme opp i 1,6 milliarder kroner, men kommunestyret finner ikke penger til å starte arbeidet.