I høst tilbyr vi tre masteremner i gravejournalistikk: Etikk, Historiefortelling og Fra idé til publisering i et graveprosjekt. Søknadsfrist er 15. april.
Er du journalist, redaktør eller har en annen redaksjonell rolle og ønsker å lære mer om undersøkende journalistikk? For hvordan kan man grave dypere enn vanlig uten å grave seg ned? Hvordan avveie hva man kan publisere av opplysninger som er krevende for folk? Og hvordan få leserne interessert i komplisert research?
Du kan nå søke på masteremner i gravejournalistikk høsten 2024. Du tar de på deltid og får konsentrert undervisning på tre samlinger i Bergen i løpet av semesteret.
Her lærer studentene både teoretisk og praktisk kompetanse i å utvikle alle relevante sider ved et graveprosjekt. De lærer å utvikle en idé til et fullverdig gravedesign på alle relevante nivå, fra prosjektstart til publisering, og skal kunne drøfte etiske, praktiske og metodiske tema knyttet til graveprosjekt.
Emnet passer for journalister og reportasjeledere/redaktører som ønsker å få helhetlig kunnskap om hvordan planlegge og gjennomføre et graveprosjekt. Det er en fordel å ha graveerfaring, men dette er ikke et krav. Emnet retter seg både mot journalister som graver på heltid og for journalister og redaktører som sjonglerer nyhetsjobbing med hverdagsgraving.
Forelesere:
Datoer for samlingene:
2. - 3. september, 23. - 24. september og 28. - 29. oktober
Hvordan finner man de gode historiene som skaper engasjement hos publikum? Hvordan nærmer man seg kilder og bygger tillit? Og hvordan komponerer man en god historie?
I dette erfaringsbaserte masteremnet vil du lære om historiefortelling i undersøkende journalistikk.
Emnet gir deg en praktisk innføring i ulike universelle forteller-verktøy som kan benyttes uavhengig av publiseringsplattform og redaksjonelle ressurser. I tillegg vil du lære om hvordan man gjør historiefortelling til en integrert del av et større undersøkende graveløp. Sentralt i emnet står de etiske dilemmaene som oppstår i forholdet mellom historiefortelling og fakta-undersøkelser. Målgruppen er journalister og redaksjonelle ledere som vil bli bedre til å formidle kompliserte saker, uavhengig av redaksjonens størrelse.
Forelesere:
Datoer for samlingene:
29. - 30. august, 17. - 18. september og 21. - 22. oktober
Konferansen Fortellingens kraft blir avholdt 18.- 20. september i Bergen. Vår andre samling er i samarbeid med konferansen og vi anbefaler alle studentene til å melde seg på den. Konferanseavgift er ikke inkludert i studieavgiften. Det blir også resevert plasser på konferansen til våre studenter som ønsker å delta.
Den undersøkende journalistikken fører med seg store gevinster for samfunnet. Den bidrar til et sterkt demokrati og til et åpent og trygt samfunn. Men den har også kostnader. Noen blir rammet av kritiske medieoppslag og havner i et dårlig lys.
Undersøkende journalistikk skal først og fremst beskytte mennesker mot urett og overgrep. Den skal avdekke det kritikkverdige og ta vare på det gode samfunn, ikke minst lokalt.
For redaksjonelle medarbeidere handler det ofte om en balansegang: Vi skal på den ene side være uredde og pågående, og på den andre side unngå unødige skadevirkninger. I den ene vektskålen ligger informasjonsoppgaven, i den andre ligger hensynet til dem som blir omtalt og som føler seg uthengt.
I dette emnet skal vi øve oss på slike avveininger. Vi skal fordype oss i etisk teori, men ikke minst skal vi tilegne oss den praktiske klokskapen som ligger i pressens årelange arbeid med egen yrkesetikk. Vi skal studere uttalelser fra Pressens Faglige Utvalg og hente innsikter fra rapporter og studier av kontroversielle mediesaker. Vi skal formulere den oppsamlede erfaringen som finnes i redaksjonene. Samtidig vet vi at mediene i dag er styrt av kommersielle målsettinger, noe som kan skape store etiske utfordringer. Etikken omfatter ikke bare publiseringen. Den omfatter også det som skjer før publisering: Kildekontakt, metoder i research og innsamlingsarbeid, og journalisters adferd.
På dette kurset skal vi sette oss inn i spørsmål som kildevern, skjulte metoder og premisser for ryddige kilderelasjoner.
Et annet stort og viktig tema er publiseringsetikken, der vi blant annet skal fylle de sentrale begrepene saklighet og omtanke med innhold.
Forelesere:
Datoer for samlingene:
12. - 13. september, 17. - 18. oktober og 7. - 8. november
Ta gjerne kontakt hvis du har spørsmål: Astrid Dalehaug Norheim, E-post: astrid.norheim@uib.no , Tlf. 98624988. Søke støtte? Stup hadde søknadsfrist 1. april. Neste frist: 1. august og 1. oktober.
Du må være omfattet av Stup-ordningen (MBL-Stup eller Fri-Stup) for å kunne delta på disse kursene. Ansiennitetsregelen gjelder og deltagelse gir seks måneders karantene i Stup-ordningen.
Formålet med hvitvasking er å få kriminelle utbytter inn i den lovlige økonomien, slik at midlene ser ut som om de er skaffet på lovlig måte. I tillegg skjules utbyttets opprinnelse. Dette er et komplisert felt for journalister, men gjennom dette webinaret får du grunnleggende kunnskap om hvitvasking.
Dato: 04.09.2024 - 10.00-12.00
Søknadsfrist: 02.08.2024
Kursholder: Malene Tellnes Rasmussen, advokatfullmektig i PwC.
Ansvarlig: Asbjørn Leirvåg, reportasjeleder i SUJO.
Kursavgift: Gratis!
Åpent for: MBL-stup og Fri-stup
Deltagelse på kurset gir ingen karantene i stup-ordningen.
Webinar
To timer. Ubegrenset antall deltakere. Krever ingen forhåndskunnskaper.
Målgruppe
Journalister som dekker samfunn, krim og økonomi. Reportasjeledere og redaktører som ønsker større innsikt i feltet.
Innhold
I ytterste konsekvens bidrar hvitvasking til finansiering av terror. Både forsettlig og uaktsom hvitvasking er straffbart. Forsettet behøver ikke omfatte hvilken konkret straffbar handling utbyttet stammer fra, eller hva slags type straffbar handling det er tale om, men det må utelukkes av midlene har lovlig opprinnelse. Utbytte fra straffbar handling kan for eksempel være penger fra narkotikahandel, menneskesmugling og våpensmugling, ransutbytte, underslag, skatteunndragelse, bedrageri, misbruk av selskapsformer, innsidehandel eller korrupsjon.
Kursleder går gjennom hva som regnes som hvitvasking, lovverk og belyser eksempler på hvitvasking.
For økt læringsutbytte oppfordres du til å jobbe videre med case. Enten alene eller som gruppebesvarelse. Innsendte besvarelser får tilbakemelding fra kursholder.
Ønsker du å avdekke de skjulte historiene bak tørre tall og komplekse regnskap? Etter to dager sammen med Kyrre Kjellevold – gravejournalist i NRK med doktorgrad i regnskap fra NHH – vet du hva du skal se etter.
16.-17. oktober 2024
Søknadsfrist: 13.september 2024
Kursavgift: Gratis! Stup dekker hotell (en natt) under kurset.
Kurssted: Best Western Plus Oslo Airport, Gardermoen.
Du må være omfattet av Stup-ordningen (MBL-Stup eller Fri-Stup) for å kunne delta på dette kurset. Ansiennitetsregelen gjelder og deltagelse gir seks måneders karantene i Stup-ordningen.
Vi tar utgangspunkt i konkrete eksempler som gir deg dypere innsikt. Lær å identifisere de røde flaggene i regnskapsopplysninger som kan indikere uregelmessigheter eller regnskapsmanipulasjon.
Du får en grunnleggende innføring i regnskapsanalyse, regnskapsmanipulasjon og skatt. Vi ser på viktige forholdstall i regnskapet man kan benytte for å analysere utviklingen i lønnsomheten til selskapet.
Verkstedet gir deg ferdighetene som skal til for å stille gode spørsmål til tallene og forstå metoder som er utbredt for å begrave viktig informasjon. Du vil jobbe med deloppgaver underveis. Du får trent på metodikken under Kyrres kyndige veiledning.
Du vil også få kunnskap om hvordan saker basert på regnskap kan presenteres på en forståelig måte for publikum.
Ikke gå glipp av denne unike muligheten til å bygge ut din journalistiske verktøykasse.