Hun har reist fra Ålesund til Bergen i flere semester for å studere gravejournalistikk ved siden av full jobb. Mange vil kjenne henne som en av journalistene bak avsløringen av Konkursnettverket. Til vanlig er hun krimjournalist i Sunnmørsposten.
Men hvorfor ta masterstudier i gravejournalistikk når man allerede har jobb?
– Jeg vil absolutt si at emnene er relevante for alle som driver med dyptgående journalistikk, sier hun.
Når hun drar hjem, har hun med seg både verktøy og ferdigheter som kan ta i bruk.
– Men jeg har også fått mye refleksjon rundt hvordan vi utfører undersøkende journalistikk. Det er spennende å lære om teorier som man kjenner igjen i sin egen arbeidshverdag og sine egne faglige holdninger.
– Jeg hadde jobbet med noen graveprosjekter, men savnet faglig dybde og en struktur, sier Morten Øverbye.
Enkelt å sette seg på flyet
I vår studerer hun Reportasjeledelse i gravejournalistikk sammen med Morten Øverbye, journalist i Budstikka. Det er det tredje semesteret han drar fra Asker til Bergen for å studere.
– Jeg var gira og hadde Stup-midler. Det var enkelt å sette seg på flyet og begynne, forteller han.
Mange av journalistene får stipend fra Pressens studiefinansieringsordning (Stup) for å finansiere studiet med reise og opphold.
Ville sette ting mer i system
Øverbye har jobbet med flere undersøkende saker i Budstikka.
– Jeg fikk los på undersøkende journalistikk og ville lære mer og sette ting mer i system.
Hvordan får man egentlig tid til å studere ved siden av en hektisk journalistjobb – med deadline, breaking news og gravesaker?
– For min del er det ikke noe problem. Jeg tror en viktig årsak til det er at jeg er oppriktig interessert i emnene jeg tar, sier Hjelmeseth.
Kvelder og helger
Tidligere har hun tatt blant annet masteremnet Fra idé til publisering, kunstig intelligens og avansert research. Et masteremne skiller seg fra korte kurs ved at man skriver emneoppgave og får 10 studiepoeng på masternivå.
Studentene bestemmer selv hva man vil skrive oppgave om. Hjelmeseth bruker kvelder og helger på å lese og skrive.
– Det er litt arbeid, men jeg er oppriktig interessert i fagene, og det hjelper mye. Dessuten lærer jeg ting jeg kan bruke direkte i arbeidshverdagen, sier Hjelmeseth.
– Det var en overgang, men man får god veiledning og dra hjelp inn i det akademiske, sier Øverbye.
Skrev om å få kilder i tale
I vår skriver han oppgave om hvordan han skal kunne være spillende trener i gravesaker i redaksjonen. Tidligere har han skrevet om hvordan man kan få til samspill mellom gravejournalistkkk og nyhetsjournalistikk i en redaksjon og ulike strategier for å få kilder til å dele viktig informasjon.
Selv om studiene krever innsats, mener både Hjelmeseth og Øverbye at det er verdt det. Ikke bare gir det faglig trygghet og nye perspektiver, det gir også en boost i motivasjon.
– Jeg føler meg mer sikker i hvordan jeg angriper store saker nå, sier Øverbye.
– Det er utrolig givende å sitte i rommet med andre journalister som brenner for de samme tingene. Jeg reiser alltid hjem med ny inspirasjon, avslutter Hjelmeseth.
Vil du studere til høsten? Her kan du lese mer om studiene og finne lenke til søknadssiden.
Søknadsfrist: 15. april
To tips til andre som skal skrive emneoppgave:
- Velg en problemstilling for oppgaven din som du interessert i og som er relevant for arbeidshverdagen din.
- Kom tidlig i gang med oppgaven.
Kilde: Camilla Hjelmeseth og Morten Øverbye
