Hjem
Undersøkende journalistikk
Saker

2023: Glokalt samarbeid om plastproblemet

Asbjørn Leirvåg

Over 30 norske går sammen om å granske plastens reise fra husstand til mottak. Ved å dele ressurser, ble prosjektet mye større enn den enkelte redaksjon selv var i stand til å dekke.

Hva skjer med plasten vår etter at vi kaster den i resirkuleringssekken? Blir den resirkulert? Hvem betaler for ordningen - egentlig?

Dette er spørsmål som over 30 små- og mellomstore lokalaviser kastet seg over våren 2023.

Som medlemmer i Landslaget for lokalaviser (LLA) knyttet de tettere kontakt med journalistene Ingeborg Eliassen og Amund Trellevik i det europeiske gravenettverket Investigate Europe.

De to er hovedansvarlig for den norske biten, mens Senter for undersøkende journalistikk bidro til reportasjeledelse og framdriftsmøter.

Mediepartnere

De europeiske journalistene har undersøkt de europeiske plastreturordningene, hvor avfallet egentlig blir av og hvem som egentlig betaler.

Graveprosjektet publiseres i en rekke europeiske land samtidig. Investigate Europes journalister jobber med ulike mediepartnere i sine land.

Det unike med plastproblemet er at temaene kan forankres lokalt. De overordnede sakene får en tilpasset, lokal vinkling. Dermed blir det fjerne nært og gjenkjennelig for leserne.

Gjennom felles digitale ressurser har lokalavisene fått tilgang på et stort researchmateriale om plastavfall i Norge og Europa.

Lokalavisene har selv undersøkt lokale forhold, og diskutert mulige vinklinger i digitale kanaler og i ukentlige felles redaksjonsmøter.  

Morgenmøte på Teams: Vinklinger.

Drangedalsposten er blant avisene som har deltatt aktivt.

– Dette er spennende å være med på! Det å samarbeide med andre, både lokalaviser og de som jobber med graving i et større graveprosjekt, tilfører oss kompetanse. Det gir forhåpentligvis noen riktig gode gravesaker i Drangedalsposten. I tillegg er det gøy om vi kan bidra inn til andre aviser i graveprosjektet, sier redaktør Anita Mjelland til LLA.no.

Lokale løsninger

De første sakene i prosjektet dreier seg om hvor den innsamlede plastemballasjen tar veien. Redaktør Trond Hagenes i Marsteinen forsøkte å få svar på dette for et års tid siden. Det viste seg å være vanskelig for en redaksjon med to-tre ansatte.

– Svarene fra det interkommunale miljøverket stoppet på Østlandet, og vi kunne ikke hive oss med et vogntog til Tyskland for å få svar, sier han til LLA.no.

De 30 lokalavisene har gjennom dialog og utveksling av erfaringer vist større styrke enn en liten redaksjon til daglig er i stand til. I Norge er det mange interkommunale renovasjonsselskaper. Gjennom deling og samarbeid har redaksjonene sluppet å gjøre alt arbeidet selv.

Ved at lokalavisen viser lokalt eierskap til plasttemaet, kommer det tips om både plast og annen miljø- og faunakriminalitet.

Det store bildet

Hvert år betaler innbyggere i norske kommuner over én milliard kroner i avfallsgebyr som næringslivet skulle ha bekostet, hevder kommunenes interesseorganisasjon KS.

I Norge er det bred enighet om at den som forurenser også skal betale kostnaden for det. Derfor har vi produsentansvarsordninger. Det betyr at produsenter og importører har et ansvar for produktene sine også etter at de er blitt avfall. I praksis skal produsentene betale kostnaden for at kommuner og kommunale avfallsselskaper henter inn plast fra husholdningene og utsorterer så mye som mulig, og sender resten til forbrenning eller deponi.

Slike problemstillinger gjelder de fleste landene i Europa. Undersøkende journalistikk på feltet avdekker misforholdet mellom politiske festtaler, samarbeidsavtaler og praktisk organisering.

LLAs generalsekretær Tomas Bruvik gleder seg over engasjementet blant lokalavisene som deltar i prosjektet. Han roser Investigate Europe og SUJO for drajobben de har gjort med lokalavisene i prosjektet.

– Dette er noe vi vil ha mye mer av i fremtiden! På denne måten blir det enda mer god og viktig journalstikk i lokalaviser i hele landet, sier Bruvik til LLA.no.