Masterstudent avslørte at BRING-sjåfører må kjøre i krig

«Bring-sjåfører skal kjøre i krig» var Klassekampen-tittelen den 31. januar. Der kunne Klassekampen fortelle at sivile sjåfører fra Bring frakter alt fra doruller og medisiner til ammunisjon og tanks for Forsvaret.

Journalisten bak det undersøkende journalistiske prosjektet er masterstudent Ingrid Borvik, og saken er del av hennes masterprosjekt ved masterstudiet i undersøkende journalistikk på UiB.

I høst hospiterte Borvik i Klassekampen, der hun utviklet graveprosjektet og ferdigstilte sakene.

Artikkelserien setter søkelys på kontrakten Forsvaret har med transportselskapet Bring, til en verdi av 50 millioner kroner. Blir Nato-land angrepet, kan det skape store problemer for det norske forsvaret. Bring-sjåfører kan bli kalt tilbake til hjemlandet for verneplikt, og Forsvaret og Bring vil ikke opplyse om hvor mange utenlandske sjåfører som kjører for det norske forsvaret.

Kritikere mener avtalen legger opp til en bruk av sivile som kan være farlig for sivilsamfunnet.

Gjorde seg viktige erfaringer

I løpet av prosjektet gjorde Borvik et omfattende innsynsarbeid hvor hun måtte håndtere avslag på forespørsler. Hun fikk også erfare at det kan være utfordrende å komme i kontakt med kilder og få dem i tale.

Hva var det mest utfordrende med prosjektet?

– Det må ha vært all innsynsarbeidet med Forsvaret. Det var frustrerende å få mye avslag på innsynsforespørsler. Jeg måtte sette meg inn i av rutiner og systemer hos Forsvaret. Jeg brukte flere måneder bare på å kartlegge hvordan strukturen var, hvordan leveranser ble tatt i mot og håndtert og hvem som kunne svare på spørsmålene våre. Det var et par uker der jeg tenkte at dette ikke kom til å gå og angret stort på at jeg begynte prosjektet, men så løste det seg underveis, heldigvis, forteller Borvik.

Møtte du på noen større hindringer underveis?

 – Jeg hadde et par ubehagelige samtaler med sjåfører som vi prøvde å kontakte. Noen var veldig skeptiske til å snakke med meg selv om det var på bakgrunn og helt anonymt. En av dem skjelte meg også ut fordi vedkommende mente at jeg har en agenda og ville ødelegge for jobben hans. Det endte med at vi ikke klarte å komme i kontakt med noen sjåfører som hadde kjørt eller skulle kjøre for Forsvaret, selv etter et enormt antall telefonsamtaler, Whatsapp-meldinger og forsøk på å komme i kontakt med dem, sier Borvik.

Har du gjort deg noen erfaringer som du vil dele med andre?

– Jeg brukte mye tid på å skrive detaljert logg hver dag og det var jeg veldig glad for! Jeg skrev ned hver dag hvem jeg ringte, telefonnummer og hvorfor og hva de sa og hva jeg følte at jeg fikk ut av samtalen. I tillegg var det nyttig nå å se tilbake på hvordan jeg opplevde prosjektet underveis, slik at jeg kan bruke det i refleksjonsrapporten min. 

Reportasjeledelse fra SUJO

Under utviklingen av masteroppgaven var SUJOs Kristine Holmelid reportasjeleder på prosjektet.

– Ingrid er en kunnskapsrik journalist og sørger for å sette seg godt inn i tematikken hun jobber med. Hun er strukturert og opptatt av å forstå detaljene, sier reportasjelede Holmelid. Hun har vært veileder for denne praktiske delen av Borviks masterprosjekt.

Master i undersøkende journalistikk

Som del av sin masteroppgave i undersøkende journalistikk skal studentene levere et publiserbart undersøkende journalistisk prosjekt, en refleksjonsrapport rundt arbeidet og en teoretisk oppgave som kan knyttes opp mot det praktiske arbeidet.

– Ingrids teoretiske arbeid om innsyn i det norske Forsvaret knytter seg på relevante måter opp mot hennes praktiske prosjekt, sier førsteamanuensis og programleder for masterstudiet i undersøkende journalistikk ved UiB Lars Arve Røssland.

Masterstudentene skal levere sine teoretiske oppgaver og refleksjonsoppgaver sommeren 2024.