2023: Brukte 2 timer og 48 minutter på å knuse Shabana Rehmans stiftelse

“En prat med resepsjonisten var (..) det nærmeste vi kom et fysisk møte med IMDi-ledelsen.“

I fem uker hadde Nettavisens journalister forgjeves forsøkt å komme i dialog med ledelsen av IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet). Nye funn i saken om Shabana Rehman og stiftelsen Født Fri (FF) trengte å belyses, og kritikk besvares.

Nettavisens avsløringer av spillet som førte til stiftelsens konkurs formelig ropte etter kommentarer fra de ansvarlige. Både dagens ledelse av IMDi, den tidligere direktøren med ansvaret for saken – Andreas Christiansen Halse – og konsulentselskapet Ernst & Young (nå EY) som skrev den sterkt kritikkverdige rapporten om FF, svarte ikke på journalistenes gjentatte henvendelser og spørsmål.

De fleste av oss journalister gir oss på dette punktet. Vi skriver gjerne “ønsker ikke å kommentere”, eller noe lignende.

Det gjorde ikke Nettavisens journalister.

Men først:  

Ved Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) har vi hjulpet drøyt 60 graveprosjekter fram til publisering de siste fire og et halvt årene. Nettavisens prosjekt er blant de siste. Å lykkes med graveprosjekter handler i første rekke om å jobbe systematisk og metodisk.

Modellen vi har utviklet er basert på SVTs Uppdrag Gransknings metodikk. Dette er en modell for å sikre gjennomføring og kvalitetssikring av prosjektet.

Arbeidet organiseres i tre hovedfaser: oppstart, midtveis og slutt. Sentralt i hver fase står et verkstedsmøte. Oppstartsmøtet fokuserer på å utvikle hypoteser, definere mål og legge konkrete planer. Å jobbe med hypoteser var en sentral av metoden for gjennomføring av Født Fri-prosjektet.

Midtveismøtet er “point of no return”. Her skal resultatet av undersøkelsene grundig gjennomgås: Holder hypotesene, må de justeres eller forkastes?  

Oppstarten av Nettavisens Født Fri-prosjekt baserte seg på sju ulike hypoteser. Dette gav prosjektet retning og framdrift. Men, midtveis konkluderte vi med at noen av hypotesene ikke holdt, eller de lot seg verken bekrefte eller avkrefte. Disse ble erstattet av andre hypoteser, som ledet journalistene i nye retninger for å søke mulig dokumentasjon.

Vi måtte også justere tidsplanen, mer tid trengtes før publisering.

Med solid støtte fra Tarjei Leer-Salvesen ble innsyn en avgjørende metode for flere avsløringer i saken. Grundige bakgrunnssamtaler med drøyt 30 kilder var også en forutsetning for gjennomføringen av prosjektet.

Sluttfasen handler om kvalitetssikring. Hver sak gjennomgås og granskes setning for setning, med redaktør, reportasjeleder og journalister rundt bordet:

“Hvor har vi dette fra?”

“Tilstrekkelig imøtegåelse her?”

Tall og statistikk kontrollregnes.

Skrivefeil rettes opp.

Nettavisens saker om Født Fri-granskningen var samfunnsviktig systemkritikk, i tillegg til avsløringer av alvorlige feil og løgner. Og da kan ikke vi som journalister akseptere at sentrale og kritiserte kilder nekter å svare.

• PODCAST: Hør Tut&Mediekjørs podcastepisode der Erik Stephansen og Morten Solli fra Nettavisen forteller om graveprosjektet.

Som gammel dokumentarist og tv-journalist har jeg lang erfaring i “oppsøkende virksomhet”. Når kilder ikke vil snakke, kan vi i det minste dokumentere det med kamera: en stengt dør, eventuelt en dør som smelles igjen, eller en stresset resepsjonist.

Og det var en stresset resepsjonist som åpnet døren til IMDi-ledelsen. Han fikk Nettavisens journalister inn døren med kamera, og uten avtale kunne han ikke slippe de inn i bygget. Men noe skjedde.

Kort tid etter fikk journalistene tekstmelding fra kommunikasjonssjefen. Og en dag senere ble det intervju! Med IMDis divisjonsdirektør og kommunikasjonssjef.

Det gjør litt vondt hver dag jeg leser kritiske artikler hvor den kritiserte part “svarer i en epost”. Vi vet jo hva journalisten har gått glipp av ved å bare kunne sitere en epost.

Når du leser denne saken i Nettavisen skjønner du kanskje hva jeg mener. Her svarer mennesker, det er en dialog med oppfølgingsspørsmål, en samtale mellom journalister og kilder. Og ikke “mekaniske” svar på epost.

Som jeg skrev tidligere i M24 så vet vi aldri hvem som svarer på en epost. Trolig er det ikke personen vi ønsker å intervjue, men en kommunikasjonsrådgiver eller en advokat.

Vi bør altså ikke akseptere det som en standard, at kilder svarer på epost. Om de i det hele tatt svarer da.

I arbeidet med Født Fri-saken gjorde Nettavisens journalister det samme overfor de øvrige kildene som trengtes til å belyse saken og svare på kritikk. De oppsøkte den nye arbeidsplassen til Andreas Christiansen Halse. Kom inn, men fikk han ikke i tale.

I det minste svarte han på sms kort tid etter besøket.

Hos EY kom de ikke lenger enn til stengt dør og forgjeves ringing på dørklokken i kontorbygget i Bjørvika.  

Som kritiske og undersøkende journalister kan vi ikke slå oss til ro med kilder som ikke svarer og som ikke vil møte oss. Vi må oppsøke dem!  

Gjennom arbeidet med mer enn 60 graveprosjekter ser vi i SUJO et tiltakende mønster:

• Kilder det rettes kritikk mot – anklagede parter – stiller ikke til intervju.
• Jo viktigere og mer alvorlig saken er, jo mindre sannsynlig er det at journalistene kommer i en dialog. Og jo mer sannsynlig er det at kildene omgir seg med profesjonelle rådgivere.

Ja, kjappe epost-intervjuer sparer tid og ressurser i det daglige nyhetsarbeidet, og skriftlige svar står sterkt i etterspillet av undersøkende journalistikk.  

Men å innhente informasjon handler om god kommunikasjon, slik forfatterne Rachlew, Løken og Bergestuen beskriver den forskningsbaserte intervjumetodikken i boken Den profesjonelle samtalen. Å intervjue mennesker av kjøtt og blod er den eldste, og etter min mening fortsatt beste journalistiske metoden for å innhente informasjon.

Født Fri-saken til Nettavisen avdekker både grove feil, usannheter og løgn. Men like viktig, de avdekker utviklingstrekk i samfunnet som truer både demokrati og rettstat. Derfor er saken helt i kjernen av det journalistiske samfunnsoppdraget.

Og da må vi – som journalister – sette alle krefter inn på å få slike saker mest mulig belyst, og best mulig besvart, ansikt til ansikt med kildene.

• SKUP 2024: Les Nettavisens metoderapport her

NETTAVISENS SAKER

• Dramaet som knuste Shabana Rehmans Født Fri
• Ventet på tre millioner kroner – så kom skrekkbeskjeden fra direktoratet
• Nye avsløringer i Shabana Rehman-saken: – Aldri sett noe lignende
• Mistet statsstøtten etter hotellopphold – departementet svidde av 200.000 kroner samme sted
• En kjapp telefon kunne renvasket Shabana Rehman for alvorlige anklager
• Fikk gransket Shabana Rehman for pengerot – sprengte eget budsjett i filler
• – Dette virker som en mye mer alvorlig sak enn Født Fri
• Grande om Født Fri-konflikten: – Jeg har dårlig samvittighet
• Får knusende kritikk – nekter å snakke
• Gunnar Stavrum: Shabana Rehmans profesjonelle liv ble stanset av et bakholdsangrep
• Elin Ørjasæter: EY: Ole Jakob Øglænd og Frode Krabbesund bør utsettes for ekstern gransking
• Uavhengig konkursbo ber departementet omgjøre Født Fri-vedtak
• Petter Gottschalk: Regningen fra Ernst & Young femdoblet