2024: Slik laget de kritisk journalistikk om to døde helter

Som 19-åring oppsøkte Gunnar Farsund landets mest profilerte sjelesørger, Einar Lundby. 60 år etter fortalte den nå 79 år gamle Farsund om overgrepet han ble utsatt for av den langt eldre sjelesørgeren.

Saken har engasjert og provosert Vårt Lands lesere. Like etter fulgte avisen opp med saken om Modum Bad som betalte erstatning til en tidligere pasient som skulle ha blitt utsatt for gjentatte overgrep fra grunnleggeren og psykiateren Gordon Johnsen.

— Mange av våre lesere har et nært forhold til Einar Lundby og Gordon Johnsen. Det har vært ekstra krevende å skulle avsløre sider ved dem som disse leserne ikke kjente til, og helst ikke vil vite noe om, sier Elise Kruse, Vårt Lands religionsredaktør.

Kruse står bak sakene sammen med kollega og vaktsjef Ole Kåre Eide.

At både Lundby og Johnsen er døde og uten mulighet til å forsvare seg, har vært en åpenbar utfordring.

— Vi er blitt mistenkeliggjort av flere, for å ville skape "sensasjonsjournalistikk", "clickbait" og "rive ned fra pidestaller", sier Kruse.

Kan ikke ignorere fortellingene

Einar Lundby blir i Store Norske Leksikon omtalt som en profilert forkynner og sjelesørger med bred tillit og stor innflytelse. Gordon Johnsen var psykiater og grunnlegger av det kristne nervesanatoriet Modum Bad og ble utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats.

— At Lundby og Johnsen hadde høy status har åpenbart sammenheng med rollen de hadde i norsk offentlighet. Roller og oppmerksomhet de i stor grad har søkt selv. Derfor behandles de også etter sin død som offentlige personer, som det er viktig å belyse, sier Eide.

I etterkant av sakene har flere kilder tatt kontakt med Vårt Land og fortalt om grenseoverskridende handlinger fra Lundby.

— For oss har det vært viktig å minne oss selv, kildene og leserne på at de som mener å ha blitt utsatt for grenseoverskridende atferd, ikke er døde - men lever. Deres fortellinger og opplevelser kan ikke ignoreres fordi de påståtte overgriperne er døde eller ikke har mulighet til å komme med sin versjon, sier Kruse.

Redaktør Bjørn K. Bore skrev en lederartikkel som forklarte hvorfor Vårt Land publiserte anklager mot personer som ikke kunne forsvare seg. Kravet til å ettergå kildenes fortellinger er like viktige selv om de påståtte gjerningspersonene er døde.

— Vi har brukt mye tid på alternative metoder for verifisering. Stemmer detaljene i fortellingene deres overens med ting vi kan dokumentere, slik som tidspunkter, steder og mennesker som var til stede? Har de fortalt om opplevelsene sine til andre, uavhengig av avisen og gjerne på det tidspunktet overgrepet skal ha skjedd, sier Kruse.

Satser mer på graving

Redaksjonen i Vårt Land vurderte varsomheten i omtalen av påståtte overgrep som viktig, fordi Lunby og Johnsen er døde. Men denne varsomheten har de også fått kritikk for.

— Den balansen vi har etterstrebet i sakene våre, oppleves også utfordrende for noen. Det at vi har kilder med som fremhever de to sine gode sider, og som ikke kommenterer anklagene om overgrep, kan også fremstå uredelig. I dette arbeidet har det vært viktig for oss å ha god dialog med de ekstra sårbare kildene våre, de som forteller om overgrep, sier Kruse.

Vårt Land har tatt et valg om å satse mer på undersøkende journalistikk. Hele redaksjonen har fått verktøy for systematikk i undersøkende journalistikk fra SUJOs senterleder Per Christian Magnus og reportasjeleder Kristine Holmelid. Redaksjonen har også fått opplæring i Excel av SUJOs dataanalytiker Diana Guerrero.

Magnus og Holmelid har også bistått i disse gravesakene, med blant annet metodevalg, hjelp til etiske vurderinger underveis og linje for linje-sjekk av sakene før publisering.

Fornøyde med lesertall

Kruse sier at det har vært betydelig mer positiv enn negativ respons på sakene.

— Det har vært enkelte som har reagert kraftig på at vi "graver" i døde menneskers liv og etterspurt etikken i journalistikken vår. Vi har brukt tid på å svare dem som har reagert negativt og også sluppet meningene deres til på debattplass, sier Kruse.

— Blant kjerneleserne har støtten vært stor. Det gjenspeiles for eksempel i oppfølgeren der flere biskoper gir sin støtte til dem som forteller, sier Eide.

— Det har også vært stas å få tilbakemeldinger fra kolleger i andre aviser, som har lang erfaring med undersøkende journalistikk, og som har skrytt av måten vi har fortalt historiene på. Lesertall, lesetid og abonnentssalg vitner om stort engasjement, forteller Kruse.

Alle sakene har vært bak betalingsmur, og den første saken er Vårt Lands mest leste sak så langt i år. Den har også rekordhøy lesetid på 5,26 minutter. Til sammen har sakene omtrent 80 000 sidevisninger, nesten 20 000 abonnementsvisninger og 160 salg.

— For en avis med rundt 20 000 abonnenter er det tall vi er veldig fornøyde med, sier Kruse.