NRKs klimaredaksjon har ti konkrete tips til bedre klimajournalistikk.
Det skulle være unødvendig å si, men husk at klimajournalistikk er som all annen journalistikk. Du skal dekke et bestemt tema i tråd med vanlige journalistiske kjøreregler og ikke ha noen agenda ut over det.
For eksempel kan en kilde selvsagt få lov til å si at menneskeskapte klimaendringer er en bløff, men da er det ryddig at du bruker to linjer på å forklare at den vitenskapelige konsensusen sier noe annet.
Dette selv om saken ikke primært er vinklet som en klimasak. Det er lov å stille klimarelaterte spørsmål, selv om intervjuobjektet ikke selv bringer det på banen.
Se på hva samfunnet gjør for å løse eller tilpasse seg klimaproblemene, og gå disse nærmere etter i sømmene. Det er her de viktige avgjørelsene, pengene og makten ligger.
Mange bedrifter har planer for å bli grønne og bærekraftige og promoterer seg med dette, men ikke la deg lure av fine festtaler og årsrapporter: Gjør bedriften noe med sine store fotavtrykk eller rydder de kun opp i smårusk?
Jobber du i lokalpressen? Dekk klimaendringene som det var en lokal nyhetssak. Klimaendringene skjer overalt og alle må forholde seg til det.
– og dropp isbjørnbildene. Finn bilder som bringer tematikken nærmere, som viser det som faktisk skjer der folk bor. Isbjørner er søte, men har lite med folks hverdag å gjøre.
Vis hele bildet – ikke bare fragmenter. For eksempel: Klima er et globalt problem og det som skjer i Norge må sees i en global kontekst. Hvordan påvirkes andre land av våre handlinger?
Hvis temaet er forskningsbasert: Forstå forskningen og sett den i riktig kontekst. Hvor godt samsvarer den aktuelle forskningen med annen forskning? Legg gjerne de nyeste rapportene fra FNs klimapanel og FNs naturpanel til grunn.
Det er mye fokus på mørke fremtidsutsikter og mål som aldri blir nådd, men det skjer også gode ting. Vi må vise folk hvordan de kan bidra.
NRK Klima presenterer egne graveprosjekt knyttet til klima, samt en oppdatert status: Hvordan går det med klimaet?